Om drivhuseffekten
Hvordan virker drivhuseffekten?
Forklaringen på hvordan drivhuseffekten foregår ligger for så vidt i navnet, nemlig på samme måte som i et drivhus. I et drivhus begrenses refleksjonen av varmen som treffer drivhuset slik at varmen inne i drivhuset blir høyere enn utenfor. På samme måte fungerer jordkloden der atmosfæren fungerer som et skjold som gjør at bare deler av varmen som treffer jorden reflekteres ut i atmosfæren igjen. Co2 er den viktigste faktoren her, jo mer Co2 som er i atmosfæren jo mindre varme forsvinner ut i verdensrommet igjen med det resultatet at varmen på jordkloden stiger. Dette er med andre ord drivhuseffekten.
Det er i dag, med noen veldig få unntak, stor enighet i at jordkloden varmes opp i dag på grunn av menneske skapt drivhuseffekt. Det er like stor enighet i at dette skyldes bruk av fossilt brensel som olje, kull og gass som i gjennom flere millioner år har blitt lagret langt under bakkenivå. Dette kan føre til en temperaturstigning på opptil flere grader i løpet av en hundreårsperiode.
Hvorfor er det ikke bra med temperaturøkning på jorden?
Når man først presenteres med temperaturøkning som en konsekvens av drivhuseffekten kan det for oss nordboere virke som en lukrativ hendelse isolert sett. Dessverre er helhetsbildet mye mer komplisert og katastrofalt for vår fremtid. En av de mest alvorlige og nærliggende konsekvensen er at isen på Grønland samt Nord og Sørpolen vil smelte. Dette vil igjen føre til at havnivået vil stige opptil flere meter som igjen vil føre til at store landområder som i dag ligger over havoverflaten kan havne under vann. En enda mer alvorlig konsekvens kan bli at de naturlige havstrømmene som Golfstrømmen vil stoppe opp noe som vil få store konsekvenser for oss nordboere. En slik stopp av havstrømmene vil også føre til at mye av sirkulasjonen i havet forsvinner slik at oksygennivået synker vesentlig og vi kan ende opp med et mer eller mindre dødt hav. Andre konsekvenser av drivhuseffekten er større variasjoner i været i form av mer ekstremvær. Dette kan være alt fra ekstreme orkaner, lang tørketid og iskalde vintre.
Hvorfor er biologisk brensel mer gunstig for klimaet enn fossilt brensel?
Mange spør seg om hva som er problemet med å bruke fossilt brensel istedenfor biologisk brensel som ved og biodiesel. Poenget her er at på jordkloden skjer det et løpende kretsløp der Co2 fanges opp av biologisk materiale som f.eks. et tre. Før eller siden vil dette treet igjen brytes ned til Co2 igjen, enten i form av forråtnelse eller forbrenning. Co2'en som da skapes tas etter hvert opp igjen av andre biologiske planter og tar del i et naturlig kretsløp. Gjennom millioner av år har et slags overskudd av Co2 havnet under bakkenivå og ligger i dag lagret i form av olje, gass og kull. Denne Co2 mengden har således blitt ekskludert fra det naturlige kretsløpet som i dag utgjør den hårfine balansen som gjør at jorden ser ut dom den gjør i dag og gjør at mennesker kan overleve her. Når denne Co2'en i dag tas opp av mennesker og brennes tilføres atmosfæren en større andel Co2 en det naturlige kretsløpet klarer å håndtere og den menneske skapte drivhuseffekten er et faktum.
Gjør vi nok for å stoppe drivhuseffekten?
I dagens samfunnsdebatt snakkes det mye om hva man kan gjøre for å begrense drivhuseffekten. Det snakkes i så måte stort sett om å redusere kutten av fossilt brensel. Spørsmålet man kan stille seg er om dette er nok. Kanskje har vi allerede brukt så mye fossilt brensel at det ikke bare kan bli helt nødvendig å stoppe bruken helt, det må kanskje settes i gang tiltak for å bringe Co2 tilbake under jordens overflate. Norge har sett en del på slike muligheter, såkalt Co2 fangst, uten at vi har kommet i mål med noen god teknisk løsning på dette ennå. Det som er sikkert er at drivhuseffekten vil være et viktig tema i norsk og internasjonal politikk det neste tiåret.